Mine besteforeldre ringte i dag, slik de for lengst hadde varslet at de ville gjøre. Selve telefonsamtalen var derfor ingen overraskelse, men innholdet i den var litt overveldende. Mens min mormor til en forandring virket som om hun ikke helt visste hva hun skulle si, stilte morfar godt forberedt.
Morfar: Du er heldig som lever i den tiden du gjør. Da vi var unge fikk vi ikke lov å dra lengre enn til Askøyen.
Mormor sier noe i bakgrunnen.
Morfar: Det var mens tyskerne var her. Men du lever i en annen verden der du kan dra dit du vil. Da jeg skulle til Oslo da jeg var ung måtte jeg sykle frem og tilbake, men det slipper du. Så nå drar du langt vekk, og det skal du være glad for. Også må du ha lykke til.
Min morfar har holdt en del taler i sitt liv, kan man si. Jeg har en mistanke om at også denne hadde manus.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar