Det hele begynte i begynnelsen av desember. For min del begynte ferien med et vertsfamiliebytte. Det var klaff fra første stund, og har bare blitt bedre siden. Utvekslingsorganisasjonen kan si alt de vil om hvordan det er en fordel å komme i familier med lignende struktur som sin egen, men til tross for tre brødre mer enn ”vanlig” har jeg nå skutt gullfuglen.
5. desember var 17-årsdagen min. Dagen var ingen stor affære før klokken ti om kvelden, da jeg kom hjem fra et arrangement på skolen og fant ut at vertsfamilien min hadde arrangert overraskelsesbesøk. Det får heller være at det bare kom fire gjester. Uansett var jeg utrolig glad for tanken, og fikk oppleve argentinske bursdagsskikker som å smøre kake i fjeset på bursdagsbarnet.
Argentinsk jul var et antiklimaks. Egentlig skulle det bare mangle, etter at vi hadde fridager for hva som helst i vår. Det er bare så mange store feiringer man kan ha før det blir bare fest og ingen jobbing. Vertsfamilien min har absolutt ingen familie i San Luis, så vi tok med en gammel tante som var på besøk fra Mar del Plata og dro til huset til noen venner av foreldrene. Vi spiste noe grillet kjøtt som det i ettertid har gått opp for meg at sannsynligvis var fra svin.
Den største hiten blant julegavene var et pingpongsett en av mine vertsbrødre fikk, som ble iherdig brukt i noen uker før interessen dabbet dramatisk av. Fra julaften til midten av januar ble stuebordet daglig omgjort til pingpongbord, og da vi dro til Villa Carlos Paz på nyttårsaften var det første vi gjorde da vi omkom hytten vi hadde leid å sjekke hvilket bord som ville egne seg best til pingpong.
I nærheten av Villa Carlos Paz bor hele familien til min vertsmor, og fem dager rundt årsskiftet var derfor satt av for å besøke dem. Det skulle fort vise seg at min vertsmor var den eneste i familien som var interessert i dette, og de andre familiemedlemmene gjorde sitt beste for å begrense tiden vi brukte i besøk. Det var like greit. Det virket ikke som om vi var spesielt velkommen heller – verken nyttårsaften eller første nyttårsdag hadde vertskapet klart å finne frem stoler til oss. Tre av mine vertsbrødre og meg tilbrakte hele tiden stående, mens vi lette etter den salsaen med færrest rare ingredienser.
Hele januar var jeg i San Luis, og det er i grunnen ikke så mye å fortelle fra de ukene. Jeg leste bøker, møtte venner og svømte i svømmebassenget. Forresten kan jeg nevne at jeg nå har lest to bøker på spansk: New Moon av Stephenie Meyer og Tusen strålende soler av Khaled Hosseini. Sistnevnte leste jeg på spansk mens en venn av meg leste den på engelsk, som et eksperiment for å lære. Jeg tror vi slet like mye begge to. Men min tekstforståelse av spansk har blitt betydelig bedre, og nå føler jeg meg klar til å lese ”El matadero” og ”La Cautiva” av Esteban Echeverría på skolen.
I februar dro jeg på ferie med vertsfamilien. Vi dro til Monte Hermoso, og gikk på stranden stort sett hver dag i to uker. Det var min første strandferie på seks år, og jeg satser på at det blir mitt livs siste. Men nå har jeg i hvert fall blitt brun, og det var lenge siden sist. Etter to rolige uker dro vi til Mar del Plata, der vi besøkte familien til min vertsfar. Det var en opplevelse for livet. Jeg tror ikke jeg har falt så pladask for et sted siden jeg var i New York for snart ti år siden.
Mar del Plata er Argentinas største ferieby – om sommeren har den nærmere 2 millioner innbyggere. Etter syv måneder i San Luis var det greit å komme til et sted med litt mer ”vestlig” preg, samtidig som det hadde sine søramerikanske særtrekk.
Familien til min vertsfar viste seg å være svært hyggelig. Han har en skikkelig storfamilie, og etter at jeg spurte hvor mange de var til sammen tok de opptelling og kom frem til at de var 46 eller 47. Nå planlegges det fest for medlem nr. 50. Jeg fikk ikke møte alle 46, men de fleste av de. Veldig hyggelige alle sammen, og jeg fikk med meg et glass ”dulce de leche” som suvenir for at min norske familie skal få prøve.
Etter nærmere tre uker på ferie dro vi tilbake til San Luis, og jeg hadde enda en uke ferie før skolen begynte igjen. Tre måneder sommerferie til sammen. Men nå er det tilbake på skolen, med første time klokken kvart over syv om morgenen. Litt greit det også, det kan bli for mye ferie.
Bilder:
Hjemmeladge skillingsboller.
2 kommentarer:
Hehe, hoerest veldig interessant ut. Du fe litt anna innblikk du som bur paa samme plass so lenge, vi rekke aldri bli ordentlig godt kjent med naaken, det varar maks ei veke. Du fe nok masse igjen for aa kjede deg litt :)
Kul bloggpost! Håper det er ok at jeg lenket til det her:
http://reisetipsern.blogspot.com/2009/03/argentina-reiseblogging.html
Legg inn en kommentar