Skillingsboller

Er det en ting vennegruppen min er flink til er det å organisere sammenkomster. For å markere noe eller bare for å slå i hjel en søndags ettermiddag. Etter at de slo til med overraskelsesbesøk på bursdagen min følte jeg at det var min tur å gi noe tilbake.

I anledning avskjedsbesøket til en jente som skal flytte til Entre Rios lagde jeg skillingsboller. En hel haug - over 100 stykker. Argentinerne har et skremmende sukkerinntak, og for å tilpasse bollene til deres smak holdt jeg ikke tilbake på sukkeret. Resultatet ble etter min mening bra søtt, men det var tydelig at ikke alle var fornøyde.

Da vi dro på supermarkedet for å handle pizzabunner begynte denne diskusjonen:
- Jeg har lyst på kjeks! Vi kjøper noen kjekspakker da!
- Vi har jo de greiene Erle laget, hva skal vi med kjeks i tillegg?
- Jeg har lyst på noe søtt, vi kjøper søte kjeks.
- De greiene Erle laget er jo søte...
- Nei. De er sursøte.

Såpass. Men til tross for enkelte klager ble alt spist opp, oppskriften oversatt til spansk og jeg invitert hjem til en venn av meg for å lage flere.