Jeg må innrømme at det ikke var mitt stolteste øyeblikk da jeg mistet passet mitt. Av alt jeg hadde var passet det viktigste av alt. Som en liten meg i papirform. Men for å se på den positive siden har dette gitt meg mer innsikt i hvor fjern den problemstillingen er for argentinerne flest.
Jeg har fått hele tre forslag til ting jeg kan gjøre:
1. Sende SMS ”pass” til 2112 og se om det dukker opp
2. Skaffe meg nytt og tape det til armen med ducktape
3. Gi blaffen og bli værende i Argentina.
Det er bare min pasifistiske natur som gjør at mennesket som kom med forslag nr. 1 fortsatt lever. I tillegg har jeg møtt en del mennesker som mener det ikke spiller en rolle om man har pass eller ikke, for de har jo ikke pass. Ingen har foreslått at jeg bør dra til den norske ambassaden i Buenos Aires for å skaffe meg nytt. Den idéen måtte jeg komme opp med helt selv. Den 12. januar blir det tur, med følge fra utvekslingsorganisasjonen for å sørge for at jeg ikke roter meg vekk på veien.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Hehe, kjipe greie, men det ordna seg nok! her i gaarden e det visa-kortet mitt som streika. Vi sitte no paa-stedet-hvil i Pichilemu, ett lite stykke vekk fraa santiago, mens vi venta paa at det nye skal komme fram til ambasada. Heldigvis he slike ting en tendens til aa ordne seg!
Legg inn en kommentar