Om selvstendighet

Å bli mer selvstendig tror jeg er et mål for alle som reiser til utlandet på utveksling. Selv har jeg ikke følt de helt store prøvene for selvstendigheten min her nede enda, men av og til kommer jeg i nye situasjoner som jeg må løse selv. I dag var en slik situasjon.

Vi hadde matte i første time. Jeg har hatt en trippeltime med matte før, men det var mine tre første timer på skolen og jeg var litt for opptatt med å svare på spørsmål til å bry meg synderlig om hva som ble gjennomgått. Etter noen få minutter i dag tidlig sto det derimot klart for meg: Jeg kan ikke ha et år med denne matten. Det var rett og slett altfor lett. Jeg kan ikke si jeg begynte å tvile på den konklusjonen lenger ute i timen heller. Spesielt ikke da vi begynte på vår tiende oppgave med rette grafer.

Nivået på klassen er faktisk ikke så håpløst, jeg tror det er veldig likt som i Norge. Problemet var bare at jeg gikk i klasse med folk som er to år yngre enn meg, og som dermed lærer ting jeg lærte for to år siden. Det var mest tydelig i matten, men også i andre fag merket jeg forskjellen. Som i dag i geografien, da jeg med mine skrale spanskkunnskaper forklarte hvordan man løste en oppgave til hun jeg samarbeidet med.

Etter mattetimen spurte jeg klassens ”Preseptor”* om hvem jeg kunne snakke med for å få bytte klasse. Han sa jeg måtte snakke med rektor, og jeg bestemte meg for å gjøre det. Før jeg fikk gått opp på rektors kontor ble jeg imidlertid kalt opp dit (tenk det, jeg har blitt kalt inn på kontoret til rektor) for å hilse på en ny ansatt på skolen. Jeg benyttet anledningen og tok opp temaet. Hun var ytterst forståelsesfull, og jeg fikk beskjed om å hente tingene mine med en gang.

Slik gikk det altså til at jeg helt selv fikk byttet fra en altfor lett klasse til en som er mer på mitt nivå. Matten og engelsken kommer fortsatt til å være nokså lett, men jeg tror nivået er mye bedre. Nå har jeg også en del nye fag, som psykologi og filosofi. Siden jeg aldri har hatt disse fagene før kommer jeg uansett til å lære en del, så det er veldig greit. Nå trenger jeg teknisk sett ikke å lære noe som helst på skolen dette året siden jeg skal ta 2. klasse om igjen når jeg kommer tilbake, men jeg liker å lære. Og det er vanvittig kjedelig å sitte på skolen uten å lære noe.

Ja, jeg er stolt over at jeg selv tok initiativ og fikk byttet klasse. Mitt første instinkt var å sende e-mail til utvekslingsorganisasjonen og be om råd, men jeg fant ut at jeg skulle prøve selv først. Jeg ser normalt ikke på meg selv som en som er veldig flink til å si i fra, men i dag viste jeg at jeg har det i meg.

* Preseptoren er den som har hovedansvaret for klassen. Det merkelige er imidlertid at preseptoren ikke er en lærer som har timer, men bare en person som står utenfor klasserommet hver gang det begynner en ny time og gir beskjed til elevene når læreren kommer slik at de får tid til å reise seg før læreren entrer klasserommet. Han/ hun har også ansvar for å sørge for at alle er anstendig påkledd (les: bruker skoleuniform) og å skrive fravær. Hva preseptorene gjør resten av tiden er for meg et komplett mysterium, men de er tydeligvis glade i å sitte på kontoret og drikke te. Jeg lurer veldig på om jobben er godt betalt.