Jeg har hatt lyst til å avskrive det forballgale Argentina som en myte en del ganger. Greit nok at de liker fotball her, men det er ikke den galskapen man får inntrykk av det er når norske fotballeksperter sitter på TV og fantaserer om Argentina. Stort sett må man gå på leting etter galskapen, den kommer ikke jagende etter deg. Etter å ha påpekt dette noen ganger ble jeg invitert for å se "El superclásico", den klassiske kampen River - Boca, på en bensinstasjon i dag i håp om at det skulle få meg til å skifte mening.
Det begynte ikke så veldig festlig. Alle hadde understreket hvor viktig det var å komme tidlig, og at to timer før kampen ville det være fullt. Da vi ankom, halvannen time før kampstart, var det hele tre personer i lokalet - alle tre kjentfolk. Men langsomt ble det fyllt opp, og da de siste personene ankom i pausen var det 150 personer stappet inn i bensinstasjonen.
Det som gjorde kampen så spesiell i forhold til det man har i Norge var at River - Boca er et byderby, men samtidig så mye mer. Alle argentinere har en favoritt blant de to lagene, det er ikke likegyldig for noen hvem som vinner. Det er i grunnen ikke så mye som er likegyldig for argentinerne, alle pleier å ha en sterk mening de lar bli kjent for verden. Man regner med at 46% av befolkningen er River-fans og 54% Boca-fans. Og de er tilsynelatende tilfeldig spredd. Lagvalget splitter vennegrupper, familier og kjærestepar.
Dette, kombinert med argentinernes evne til å si det de tenker uansett hvor fornærmende det måtte være, gjorde kampen til en opplevelse. River-fansen brukte "tjukken tjukken tjukken" som heiarop til Christian Fabbiani, som om det skulle vært en forhatt motspiller. Til motspillerne hadde de enda verre fornærmelser på lager. Boca-fansen var like gale. Selv ble jeg noe ufrivillig kilde til en vittig kommentar da jeg i ren forbauselse over de grå hårene til Bocas målvakt utbrøt at han var gammel. Det var et av disse uheldige øyeblikkene der alle plutselig ble stille, og kommentaren min sammen med den tydelige aksenten førte til høy latter overalt i en radius på fem meter.
Til tross for stor stemning er jeg ikke helt overbevist om at Argentina er et fotballgalehus ennå. Kampen endte 1 - 1, så de store jubelscenene jeg hadde gledet meg til ble det ingenting av. Jeg får håpe på at River vinner serien i juni, da blir det ny sjanse.
mandag 20. april 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)