Avreise om 11 timer

Om 11 timer er det avreise fra Flesland. Etter å ha sett frem til dette i månedsvis er det merkelig å tenke på at det er så kort tid til jeg reiser. Det at jeg skal reise er så mye mer virkelig nå enn det var for noen uker siden, forståelig nok. Nå ligger det en pakket koffert på gulvet, og jeg vet at på denne tiden i morgen så gjør den ikke det mer, for da er både den og jeg på Heathrow.

Reiseruten er som følger:
Bergen - Oslo - London - São Paulo (mellomlanding) - Buenos Aires - Córdoba

I London blir det ankomst i den beryktede Terminal 5. Terminalen stod ferdig den 8. april i år, og har lenge blitt kritisert for å ha for få sitteplasser og å generelt være for dårlig for å ha kostet 4,3 milliarder pund. Inntrykket av terminalen ble ikke bedre etter at den åpnet. Wikipedia skriver at 28000 kofferter ble feilsendt og 500 flyvninger kansellert på de første 10 dagene. Ting har heldigvis blitt bedre siden den gang, men britiske medier lar sjelden en sjanse gå fra seg for å kritisere terminalen. Men i motsetning til Gardermoen har ikke stedet rykte på seg for å være et sted der Øst-Europeiske bander herjer fritt.

Visumpapirer, del 3

Det er knapt grenser for hvor mye styr det skal være å få visum til Argentina. Til tross for at ambassaden har vært samarbeidsvillig har det blitt mye sending av papirer fra Oslo til Bergen, og omvendt. På mandag sendte vi inn det siste skjemaet de trengte på mail (ambassaden hadde sagt dette var greit), men i morges viste det seg at de trengte skjemaet både på mail og i originalversjon. Hadde vi visst dette på mandag hadde vi selvfølgelig sendt det i posten, men når det bare er litt over et døgn til jeg skal reise kunne det blitt litt risikabelt. Jeg vil nødig stå på Gardermoen i morgen uten pass og visum, for å si det sånn. Løsningen ble derfor at jeg forandrer flybiletten min til Oslo fra klokken 11:05 til klokken 09:20. Når jeg kommer til Oslo skal jeg ta flytoget til Nationaltheateret, gå 1,1 km til den Argentinske ambassaden og overrekke skjemaet personlig. Da får jeg i samme slengen utlevert passet mitt med visum, og jeg kan ta flytoget tilbake til Gardermoen og sette meg på flyet til London, som går i fem-tiden.

Jeg hadde på ingen måte innbilt meg at morgendagen kom til å bli avslappende, men planene nå gjør den litt mer stressende enn jeg liker.

Pakkeliste

Jeg har laget tidenes pakkeliste i MindMeister. Nå gjenstår bare å faktisk følge den.

Visumpapirer, del 2

Jeg skrev tidligere om alle papirene jeg måtte ha for å få visum til Argentina. Siden jeg skrev den posten har medlemmene av husstanden til sammen vært på tre besøk på Tinghuset, to på Statens hus, to på ligningskontoret og et på politihuset samt skrevet mail til Hordaland Politidistrikt og godsnakket med to offentlig ansatte. Alt for å skaffe det jeg trenger for å søke om visum. Prosessen er fortsatt ikke ferdig, og i morgen må min far avlegge enda et besøk til Tinghuset og Statens hus.

Det viste seg nemlig at det jeg sendte inn av papirer første gangen ikke var godt nok, og jeg måtte fylle ut noen skjema på nytt og skaffe noen flere attester. Nå er heldigvis visumet snart i boks, da den Argentinske ambassaden har sett seg lei av at vi fyller ut det ene skjemaet feil og fylt det ut for oss, så må min far bare signere og få notarialbekreftelse og stempel fra Fylkesmannen på det. Siden det er så kort tid til avreise nå har ambassaden gått med på at vi skal scanne skjemaet og maile det i stedet for å sende det med post. Så kan man spørre seg hva som er poenget med å ha alle stemplene på skjemaet når ambassaden ikke mottar orginalen allikevel.

En ting er i hvert fall klart etter dette visumstyret:
Argentinere er glade i stempel.

Visumpapirer skal ikke være enkelt

Dersom du tror at passet ditt er bevis nok for din eksistens, tar du grundig feil. Jeg mottok visumpapirene for Argentina i dag, og selv om de ikke var spesielt omfattende er det enkelte av kravene til søknaden jeg stiller meg litt spørrende til. Jeg må naturlig nok sende inn passet mitt, men det er tydeligvis ikke nok for kravstore argentinere. I tillegg må jeg sende inn fødselsattesten min på spansk (det er visst nok kurant å skaffe det på likningskontoret) og en vandelsattest, også den på spansk (printes ut på politihuset). Ikke nok med det, men for å bevise at dokumentene er offisielle må de signeres av en Notarius Publicus og stemples med fylkesmannens segl. Før jeg mottok papirene i posten visste jeg verken hva en vandselsattest var eller hva Notarius Publicus betydde, men i morgen får jeg stifte nærmere bekjentskap med begge deler. Da går turen til politihuset, likningskontoret og tinghuset. Jeg må si jeg er litt nysgjerrig på hvordan det går å få printet ut dokumentene på spansk, selv om STS Education hevder det skal gå fint.

En annen ting som blir spennende å se er jo om migrasjonskontoret i Argentina i det hele tatt rekker å innvilge visumsøknaden min før jeg skal reise. Foreløpig er jeg ikke veldig bekymret, men må si jeg er litt nysgjerrig på hva som skjer hvis de ikke gjør det. 17. juli nærmer seg fort nå, og offentlige organer i Argentina har ikke ord på seg for å være særlig effektive.

Kan også nevne at det i dag er tre uker til jeg reiser. I kveld har jeg heldigvis vært for opptatt med å se på fotballkamp til å tenke synderlig over akkurat det. Hvis ikke hadde nok nervene satt inn for alvor.